Hensikten med konferansen var å drøfte hvordan journalister og media blir påvirket og rammet når land er i krig, eller blir utsatt for naturkatastrofer og terroristangrep. På møtet ble det gitt eksempler på at stater, som med påstand om risiko mot rikets sikkerhet, har straffet ytringer, presset journalister til å oppgi kilder, og begrenset adgang til informasjon, m.v.
Konferansen hadde vakt stor interesse med nærmere 100 deltagere fra en lang rekke land. Flere kjente medieaktører var til stede (bl.a. representanter fra BBC og spanske El Pais), samt en rekke eksperter innen feltet, spesielt fra sørøst-europeiske medier og organisasjoner (se vedlagt link over deltagerliste).
Generalsekretær Terry Davis refererte i sin åpningstale til Art. 10 om ytringsfrihet i MR-konvensjonen, og sa at stater ikke bare har en rett til, men også en plikt til å evaluere eksisterende lovgivning og praksis av denne i krisesituasjoner. MR-konvensjonen stiller også krav om borgernes beskyttelse, og det var balansen mellom dette og ytringsfrihet som var tema for paneldebatten. Terry Davis takket i sin tale Norge for finansieringen av konferansen.
Tony Blairs uttalelse "The Rules of the game are changing", med referanse til ytringsfrihet, stod sentralt i diskusjonen. Følgende hovedpunkter kan nevnes:
- selvpålagt regulering vs. politisk motivert selvsensur (redaksjonell begrunnelse vs politisk begrunnelse),
- mangel på profesjonalitet i media (mangel på utdanning, vant til sensur på Balkan),
- graden av lovregulert ytringsfrihet i krisetilfeller og
- direkteoverført vs redigert TV/radiosending
Deltagerne var i stor grad enig i at man så langt som mulig ønsket selvpålagt regulering, fremfor politisk motivert (selv)sensur, gjennom økt yrkesmessig integritet og profesjonalisme. Det var imidlertid uenighet på diskusjonspunktet om direkteoverføring vs. redigerte TV/radiosendinger. Majoriteten mente at direktesendinger var uproblematisk så lenge selvregulering, integritet og profesjonalisme lå til grunn for journalistikken. Minoriteten, med FN-representant Robert Gillette i spissen, argumenterte derimot med at mangel på selvregulering, integritet, profesjonalisme og fortløpende god vurderingsevne burde føre til varsomhet og tilbaketrukkenhet med direkte TV/radiosendinger fra åstedet for krise- eller terroraksjoner.
De russiske representantene var de eneste som fremholdt behovet for kontrolltiltak fra myndighetene overfor pressen.
På konferansen kom det frem følgende konklusjoner:
- Ytringsfrihet er grunnleggende og nødvendig i et demokratisk samfunn, men er spesielt viktig under kriser, angitt i art. 10 i MR-konvensjonen,
- Borgernes rett til informasjon er en grunnleggende rett i et demokratisk samfunn. I enhver krisesituasjon bør det offentlige, i den grad det er mulig, gi borgerne tilgang på informasjon gjennom media,
- Terminologien ’krisesituasjon’ bør ikke blandes med ’krisetilstand’. Mens en erklært nasjonal krisetilstand kan rettferdiggjøre midlertidige restriksjoner på visse rettigheter og friheter, bør ikke krisesituasjoner gi grunnlag for begrensning i ytringsfrihet ut over det som fremgår i art. 10, para. 2 i MR-konvensjonen,
- Samfunnet generelt, og relevante ’vakthund’-organisasjoner spesielt, bør bidra til å sikre ytringsfriheten og retten til informasjon i krisesituasjoner (f.eks. gjennom samarbeid med Europarådet og andre relevante organisasjoner for overvåkning av evt. overtredelser, gratis juridisk hjelp til journalister som blir saksøkt eller møter andre problemer med det offentlige).
Konferansen ble fra alle hold betegnet som et meget viktig tiltak for å belyse noen av de store dilemmaer i vår tids mediaarbeid, og mange arbeidsfelt gjenstår. Følgende anbefalinger til oppfølging ble fremhevet:
- å fortsette arbeidet med å implementere et juridisk rammeverk i tråd med europeisk standard,
- å oppmuntre lokale aktører (myndigheter, interesseorganisasjoner, journalister og andre mediafolk) til å fremme ytringsfrihet og profesjonell journalisme av høy kvalitet,
- å fremme pluralisme av ulike media og talerør,
- legge til rette for utvikling av profesjonelle og uavhengige media,
- særskilt utdanning av journalister i å dekke krisesituasjoner,
- arbeide for gjensidig forståelse og bedre informasjonsutveksling mellom det offentlige og media.