A | A | A

Håkon Haugli (A) valgt til rapportør for LHBT-saker i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE)

LHBT-rapportør Håkon Haugli (i midten) flankert av riksdagsmedlem Jonas Gunnarsson og leder for PACEs komité for likestilling og ikke-diskriminering Tina Acketoft (også riksdagsmedlem).LHBT-rapportør Håkon Haugli (i midten) flankert av riksdagsmedlem Jonas Gunnarsson og leder for PACEs komité for likestilling og ikke-diskriminering Tina Acketoft (også riksdagsmedlem).

Menneskerettighetsbruddene mot LHBT-personer i Europa er mange og alvorlige, sier Håkon Haugli (A), som 20. mars ble valgt som den første rapportøren for LHBT-saker i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE).

Komiteen for likestilling og ikke-diskriminering i PACE vedtok under vintersesjonen i januar å etablere en rapportør for saker som gjelder rettighetene til lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner (LHBT). På komiteens møte 20. mars ble stortingsrepresentant og medlem i Stortingets delegasjon til PACE Håkon Haugli (A) valgt som PACEs første LHBT-rapportør («General Rapporteur»).

 

 

 

Etter at Haugli ble enstemmig valgt slo komitéleder Tina Acketoft (representant for Folkepartiet i Sveriges riksdag) fast at hele komiteen nå ville stille seg bak ham som rapportør, og at det var spesielt viktig på et felt som LHBT hvor utfordringene er store i hele Europa. 

– Det handler om grunnleggende menneskerettigheter, ikke om særrettigheter, sier Haugli. Verken ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, rett til et familieliv, frihet fra vold og ikke-diskriminering er noen selvfølge for LHBT-personer i Europa. Vi ser at opparbeidede rettigheter er under press, og at det noen steder går i feil retning.

– Europarådets økende engasjement for LHBT gjenspeiler utfordringene som denne gruppen møter. Sammenlignet med resten av verden, har LHBT-personer oppnådd mye i Europa. Samtidig er det langt igjen.  Med sine 47 medlemsland er Europarådet eneste møteplass for folkevalgte fra hele Europa. De kan gjøre en forskjell internasjonalt, men særlig i sine hjemland, sier Haugli.

Parlamentarikerforsamlingen har vedtatt flere resolusjoner og anbefalinger om diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Å følge opp disse vil være en av Hauglis hovedoppgaver som rapportør. Han vil også følge utviklingen på saksfeltet generelt, fungere som et bindeledd mellom parlamentarikerforsamlingen og nasjonale parlamenter, Europarådets menneskerettighetskommissær, ministerkomité og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, i tillegg til andre internasjonale institusjoner som Europaparlamentet og FN-organisasjoner.

Norge er av landene som har prioritert arbeid for likestilling og for å bekjempe diskriminering gjennom Europarådet. For eksempel er midler satt av til en nasjonal ekspert. Ikke-diskrimineringsarbeidet blir prioritert høyt i Europarådet, og menneskerettighetskommissær Thomas Hammarberg har tatt arbeidet på LHBT-feltet med stort alvor.


Share on your network   |   print