Europarådets parlamentarikerforsamling rettet under sin sesjon i januar 2008 sterk kritikk mot FNs og EUs praksis for svartelisting av terrormistenkte. Praksisen beskrives som "totalt vilkårlig" og i strid med grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.
08/02/2008 ::
Det er ikke svartelistingen i seg selv som kritiseres, som tvert imot anses som et målrettet tiltak mot ansvarlige for terrorvirksomhet. Problemet er mangelen på grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ved dens praktisering. Bakgrunnen for kritikken er en rapport fra den sveitsiske senatoren Dick Marty om FNs og EUs praksis for svartelisting av terrormistenkte. Samtlige partigrupperinger i Parlamentarikerforsamlingen (PA) sluttet seg til hovedsynspunktene i Martys rapport, som dannet grunnlag for vedtak av en resolusjon og en anbefaling til Ministerkomiteen vedr. svartelisting.
PA tar utgangspunkt i synspunktet om at målrettede sanksjoner mot terrorisme i form av svartelisting i prinsippet er å foretrekke fremfor generelle sanksjoner mot stater. Målrettede sanksjoner rammer bare dem som personlig blir funnet ansvarlig, mens generelle sanksjoner ofte har alvorlige konsekvenser for uskyldige og sårbare befolkningsgrupper.
Samtidig innebærer svartelisting av påståtte terrororganisasjoner og deres medlemmer og støttespillere alvorlige inngrep i individets grunnleggende friheter og rettigheter. Dette gjelder bl.a. inngrep i personlig frihet (ved reiserestriksjoner) og i eiendomsrettigheter (ved frysing av eiendeler). Svartelisting må derfor respektere visse minimums rettssikkerhetsstandarder. Ifølge PA bør disse omfatte følgende prosessuelle rettigheter: 1) rett til informasjon om at man er svartelistet og anklagene mot en, 2) rett til å bli hørt/forsvare seg, 3) rett til å påklage og få overprøvd svartelistingen for en uavhengig og upartisk instans, 4) rett til erstatning for uberettigede brudd på ens rettigheter. Når det gjelder de materielle reglene, bør disse ifølge PA gi en tilstrekkelig klar definisjon av grunnene for svartelisting, samt kreve bevisføring for disse. PA finner det utillatelig at personer forblir på svartelister til tross for at omfattende etterforskning ikke har ført til fellende beviser.
På grunnlag av Martys rapport om FNs og EUs regimer for svartelisting av terrormistenkte konkluderte PA med at den prosessuelle og materielle standarden anvendt av FNs Sikkerhetsråd og EU, til tross for en viss forbedring den senere tid, ikke på noen måte oppfyller de nevnte minimumsstandardene. Praksisen finnes tvert imot å bryte med grunnleggende menneskerettigheter og rettstatsprinsipper. Prosedyrene for svartelisting beskrives som "totalt vilkårlig", og de materielle kriteriene anses altfor vage og vide. Sanksjoner anvendes på grunnlag av ren mistanke. Personer eller grupper som er berørt av svartelisting, blir vanligvis ikke informert om anmodning om svartelisting eller gitt mulighet til å bli forsvare seg. De blir ikke nødvendigvis engang informert om beslutningen om svartelisting - inntil vedkommende krysser en landegrense eller skal bruke sin bankkonto. Videre finnes det ingen prosedyrer for overprøving av beslutninger om svartelisting eller for erstatning for rettighetsbrudd. Det beskrives som nesten umulig å bli fjernet fra en svarteliste.
Resolusjonen og anbefalingen om svartelisting ble vedtatt med henholdsvis 101 av 108 stemmer (4 avstod, 3 stemte mot) og 110 av 115 stemmer (3 avstod, 2 stemte mot).
Lenker:
Dick Martys rapport: http://assembly.coe.int/Main.asp?link=/Documents/WorkingDocs/Doc07/EDOC11454.htm
PAs resolusjon:
http://assembly.coe.int/Main.asp?link=/Documents/AdoptedText/ta08/ERES1597.htm
Pas anbefaling:
http://assembly.coe.int/Main.asp?link=/Documents/AdoptedText/ta08/EREC1824.htm