Fra mai til november 2004 hadde Norge formannskapet i Europarådet. Under Norges formannskapsperiode hadde vi hovedfokus på de områder der Europarådet har sin spesialkompetanse; dvs. konfliktforebygging, utvikling av rettsstaten og demokratibygging.
10/12/2007 :: Norge hadde formannskapet i Europarådet fra mai til november 2004. Europarådet er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene og er bygget på et bindende regelverk som forutsetter tilslutning til folkestyrets grunnprinsipper, rettsstatsprinsippene og menneskerettigheter, herunder aksept av Europarådets Menneskerettighetsdomstol som den øverste instans.
Forrige gang Norge hadde formannskapet i Europarådet var i 1989. Siden den gang har det skjedd store forandringer i Europa og i samarbeidet i Europarådet. Sammenbruddet av det kommunistiske styret i Sovjetunionen og de politiske omveltningene i hele Øst-Europa førte til at de nye demokratiene henvendte seg til Europarådet med søknader om medlemskap. Et slikt medlemskap fremsto som selve testen på forandring og demokratisering i Øst-Europa. Ungarn og Polen var de første som ble opptatt av disse landene, i hhv. 1990 og i 1991. Så fulgte de baltiske land og andre land i Øst-Europa. Russland ble medlem i 1996 og i 2001 fulgte Armenia og Aserbajdsjan.
Da Norge overtok formannskapet etter Nederland, var det i en organisasjon som hadde dobbelt så mange medlemsland som under Norges forrige formannskap. Antall innbyggere i Europarådets 45 medlemsland (2004) var på over 800 millioner. Samarbeidet var sterkt utvidet, og omfattet utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter, rettslige spørsmål, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, miljø- og landskapsvern, helsevern, ungdom, sport, samarbeid mellom kommuner og regioner, m.v.
Norge så, og ser fortsatt på, Europarådet som en viktig arena for europeisk samarbeid. Til sammen er det ca. 2000 mennesker som har sitt daglige virke i Europarådet. I tillegg deltar det hver uke et stort antall utsendinger fra alle medlemslandenes fagmyndigheter i møtevirksomheten i Strasbourg. Det er skapt et omfattende nettverk av all-europeiske samarbeidsordninger. Det er kanskje først og fremst det grunnleggende og normsettende arbeid som finner sted mellom medlemslandene i Strasbourg, som fremstår som den viktigste påvirkningen av utviklingen i Europa. Ved Norges formannskap i 2004 var det utarbeidet over 90 konvensjoner på de ulike samarbeidsområdene. En rekke av disse konvensjonene har dannet grunnlag både for nasjonal lovgivning og for samarbeidet i andre organisasjoner, som EU.
Under Norges formannskapsperiode hadde vi hovedfokus på de områder der Europarådet har sin spesialkompetanse; dvs. konfliktforebygging, utvikling av rettsstaten og demokratibygging. Dette gjaldt i særlig grad menneskerettighetsarbeidet der reform og effektivisering av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen var og er en prioritert oppgave. Domstolen er en bærebjelke i det europeiske menneskerettighetsarbeidet, men har i de senere år slitt med en eksplosiv vekst i saksmengden og tiltagende kapasitetsproblemer.
En annen viktig prioritering var å bidra til et klart fokus på de områder hvor Europarådet kunne utnytte sin betydelige kompetanse og sine komparative fortrinn i forhold til andre europeiske organisasjoner, særlig på områder som respekt for menneskerettighetene, utvikling av rettsstaten og demokratibygging.
For det tredje ønsket Norge å bidra til å videreutvikle Europarådets konfliktforebyggende rolle og bidra til å fremme interkulturell og interreligiøs dialog og forståelse. Her var Europarådets meget omfattende nettverk av samarbeid, som gjennom årene er bygget opp på mange samfunnsområder, være av uvurderlig nytte.
Her finner du det norske arbeidsprogrammet:
Det norske formannskapets prioriteringer